Det er tidlig på morgenen, og jeg åpner utgangsdøra til hybelen der jeg bor. Der står J. Jeg forstår ikke helt hvorfor. Jeg er bakfull. Han er litt irritert på meg og sier "Du lovte å kjøre meg til Fornebu flyplass". Jeg beklager meg over at telefonen ikke ringte og vekket meg. Han skulle jo ringe og si ifra når han skulle dra. J forteller at M gjør det i stedet for. Han står sammen med J nå. Jeg sier "det var like greit, for det skulle tatt seg ut om jeg kjørte bil i den tilstanden jeg er nå". Det jeg mener er at jeg er helt forvirret og ikke klarer å se skikkelig. Hodet føles tomt og rart, og verden passerer.