Jeg og X er sammen et sted. Jeg ser på armen min. Det er et slags utslett på den. Det er gjennomsiktig, så jeg kan se innvollene (!) i armen. Jeg har også et sår på hånden. X har også et liknende sår. Jeg viser henne den gjennomsiktige armen min. "Jeg håper dette er en drøm", sier jeg til X. Jeg kaster meg ut i luften for å undersøke. Jeg svever litt og konstaterer at det ER en drøm!

Nå ligger vi i en seng sammen med Y og snakker. Jeg spør X hva yndlingsfargen hennes er. "Gul", svarer hun, og da kommer jeg på at det har hun fortalt meg før (i en annen drøm?).

Jeg blir etter hvert veldig betatt av henne, og vi begynner å kline. Nå et tungekyss. Det er ordentlig deilig, jeg forstår ikke hvorfor vi ikke gjorde dette før. Etter en stund trekker X en svart maske over hodet. Det skal bety at hun har fått nok for nå.

Nå kommer det en type inn i rommet. Han drar opp en lommekniv. "Hvem er han?", spør Y og X. Ingen av dem vet det. Ikke jeg heller. Mannen kaster kniven mot meg. Han treffer veggen rett over hodet mitt. Jeg vet at dette er en drøm, men allikevel ønsker jeg ikke at han skal gjøre dette. Det kommer en annen fyr inn også. De begynner å snitte meg opp med kniver. Det gjør ikke vondt i det hele tatt. Jeg kjenner det knapt - og det jeg kjenner er en lett, nesten behagelig, kiling. De holder på sånn en god stund, og jeg orker det ikke. Vi "teleporterer" oss ut et sted.

Nå "våkner" jeg på et rom. Jeg har forsovet meg. Det er fredag og jeg skulle ha vært på forelesning. På fredag har jeg bare to timer fra 8-10, og nå er klokka over ti. Men jeg lurer på om jeg kanskje har kretsteknikk lab i dag. Jeg tror det.

E og J er her sammen med meg nå. De sier at vi har lab. Vi passerer nå de to som hadde snittet meg opp dagen før, og jeg peker og sier: "Der er de som brøt seg inn". De nekter, men jeg sier til dem at de gjorde det "her inn", og peker på hodet mitt. Det jeg mener er at de ikke gjorde det, men at vi (jeg) drømte det. De kommer nå løpende etter oss. E og jeg løper mot der X og Y er. De sitter og venter, utslitt, i noen stoler. Jeg tar dem i hendene og drar dem med meg ned en korridor bak der de satt. Men det er en blindevei. Nå kommer "knivmennene". Jeg sier til X, Y og E at vi kan teleportere oss bort. Vi forsøker, og etter en stund funker det.

Vi (X, Y, E og jeg) kjører nå bil ut der hvor vi skal ha lab-øving. Det er et sted ute på bondelandet, virker det som. Vi parkerer, men ser ingen ting (vi er nok for tidlig ute). Nå ser vi et vann, og nede i vannet ligger det en dukke og ler med gjevne mellomrom (det ser ut som et lik). Y eller X tror at den er levende, men jeg sier nei. Den uhyggelige latteren er litt truende. Når "dukken" ler, ser vi munnen forme seg i et sleskt smil, og bein og armer kastes opp et kort øyeblikk, nesten som en sprellemann. Jeg tror kanskje at jeg ser tråder som er festet til bena og får dem til å bevege seg.

Nå går vi mot en bygning. Utenfor er det to jenter. Begge har helskjegg. Jeg forstår ikke helt hvordan det er mulig, men alle jentene i dette området har visst det. De er ganske stygge, men de snakker sammen og sier at vi er skikkelig stygge. Vi går inn. Alle ser ut som de to utenfor, bortsett fra at det faktisk er noen jenter her inne som ikke har skjegg. Vi får en litt kjølig mottakelse. Jeg prøver å håndhilse på en type, men han trekker seg unna. Jeg stiller meg ved siden av ham, og da viker han litt bort. E sier til meg at det er måten vesten behandlet mexikanerne på som er årsaken til deres oppførsle. Tydeligvis hadde mexikanerne blitt behandlet svært dårlig (kanskje som indianerne ble?). Derfor liker de oss ikke. Jeg ser på han jeg står ved siden av at det stemmer.

Inn i rommet kommer nå "dronning Elizabeth". Derfor kan vi bli en stund til. Jeg spør om det er dronning Elizabeth, og det er det. Bare se på utringningen på kjolen, mener E. Jeg ser ikke noe spesielt ved den blå kjolen. Nå oppdager jeg at det ikke er den ekte dronningen, men en som har kledd seg ut. Når hun går sakte gjennom rommet, hektes diverse ting fast i henne (blomster o.a.). Dette er meningen, for det er et slags skuespill. Det er til og med noen som følger etter henne og fester lette ting til kjolen hennes. I det hun passerer meg, hekter ansiktet seg fast i en blomst. Det var ikke meningen, og hun må knote litt for å komme løs. Da oppdager jeg at ansiktet er en stoffmaske utenpå et annet ekte ansikt.