Jeg skal møte en japaner, Hokusai, et sted. Når jeg kommer dit, aner jeg ikke hvordan han ser ut eller hvor nøyaktig han befinner seg. Så jeg går langs en smal vei for å prøve å finne ham. Naturen rundt meg er vakker. Etter å ha passert noen japanere, som opplagt ikke er vedkommende jeg søker, treffer jeg på en gammel japaner. Jeg forstår øyeblikkelig at det er ham jeg skulle møte. Han utfører et slags bevegelsesrituale før han gir tegn til at jeg skal gå videre.

Nå må jeg over en liten elv. Den står litt høyere enn vanlig (selv om vannet bare når meg til anklene på det dypeste). Det skal visstnok være et bra tegn.

Veien ender ytterst på en brygge, og jeg ser meg rundt. Da får jeg øye på et hode som kommer opp av vannet. Det er en søt pike. Hun kommer helt opp på brygga. Jeg forstår at det er henne jeg ble ledet til, og at det er bestemt at vi skal gifte oss. Antakeligvis har ikke hun noe valg, tenker jeg. Rett etter er dette glemt og vi omfavner hverandre.

Hun forteller meg at vi må flytte ut fra rommet mitt og inn i stua. Det skal stå tre vakter foran den første døra og to vakter foran den andre. "Hvordan tror du ellers kongelige kan får brukt noe av formuen sin?", spør hun retorisk. Jeg forstår at hun er prinsesse eller noe, og at sånn må det være.