Jeg er på vei til en hytte på fjellet. Et sted deles fjellveien i to. De som har sykler tar til venstre, men jeg og noen andre fortsetter rett fram. Dette er på toppen av fjellet, så resten av veien er bare nedover. Landskapet er typisk for fjelltopper - en del grønn mose og lyng, og også en del store steiner.

Vi ankommer hytta. Det neste jeg husker er at jeg går rundt på denne hytta og leter etter noen. Jeg kommer til kjøkkenet hvor jeg finner M. Av en eller annen grunn er ikke stemingen mellom oss spesielt god, men samtidig er ingen av oss sinte på hverandre. Jeg trekker fram en lang spiss dolk og fekter rundt meg. Bladet går gjennom M mange ganger, men uten at han tar noen skade av det. Jeg hører bare "svisje-lyder", slik man kanskje ville gjort dersom dette var en film og jeg kjempet mot et spøkelse. M trekker nå en lignende dolk.

Jeg tror det er da det går opp for meg at jeg drømmer. Jeg betrakter det hele "litt på avstand" og det slår meg som litt merkelig at jeg føler stor frykt for denne "leken" vi har satt i gang, selv om jeg nå vet at det bare er en drøm. C er i rommet sammen med oss nå. Jeg føler det er på tide å ta kontroll over drømmen. "Kom til meg", sier jeg til C. Så tar jeg tak rundt henne og vil fly opp og vekk sammen med henne.

Fortsatt kan jeg føle en kriblende frykt i hele kroppen, men jeg gjentar for meg selv at dette er en drøm, året er i virkeligheten 1999 (noe det antageligvis ikke var i drømmen), og at dette er *min* drøm - jeg skal kunne kontrollere den.

Så letter C og jeg. Sakte sakte stiger vi opp mot taket. M prøver å fly etter, men jeg maner ham bort ved å gjenta høyt for meg selv at jeg kan få ham til å forsvinne bare ved å bestemme meg for det.

Det går bra, nå er det bare C og meg. Jeg snakker oppmuntrende med henne, og prøver å legge merke til detaljer for å beholde klarheten. Jeg legger merke til min egen stemme. Så usannsynlig ekte alt virker. Varmen fra C's kropp inntil min... Lydene... Omgivelsene...

Nå kommer vi gjennom taket på hytta. Synet som møter oss er vanvittig! Et utrolig fjellandskap hvis skjønnhet vanskelig kan beskrives. C roper begeistret til meg, og sammen flyr vi rolig over det. "Se det er der vi så de ulvene", sier jeg og peker. Men innerst inne lurer jeg på om jeg mister klarheten, for vi så ingen ulver tidligere i drømmen (i hvert fall ikke som jeg husker).

Jeg prøver å ta meg sammen og minne meg selv om at jeg drømmer. Jeg minner meg selv om at dette er den mest virkelighetsnære klare drømmen jeg kan huske noen gang, og at jeg må prøve å fortsette å holde hodet kaldt.

De neste flyscenene er enda råere. Vi flyr sakte over noen fjelltopper, og i det vi har passert dem er det gedigne juv under oss. (Dette minner veldig om sånn filming man ofte ser gjort av helikoptere på cinema 180 og den slags). C og jeg jubler og finner flere fjelltopper å fly over.

C er henrykt. Hver gang vi flyr over en fjelltopp på denne måten, bøyer hun seg ned for å se enda bedre. Jeg blir til slutt litt bekymret for at jeg skal glippe taket så hun faller ned, men jeg minner så meg selv på at jeg drømmer, så går bekymringen over.

Etter en tid begynner vi å dale. Vi nærmer oss en fjellsti der det går en del personer. Jeg ser at vi nærmer oss en høyspentledning, og fra dette punktet gjemmer jeg alt om at jeg drømmer. Vi lander mykt på fjellstien og går resten av veien...